Windsurf guide

For å hjelpe til med å velge rett utstyr har vi laget en liten guide. Dette er bare en generell guide, og vi anbefaler at du/dere tar kontakt for personlig veiledning på tlf. 989 93 646 eller epost info@surf1.no

Som nykommer i sporten er det fort gjort å velge feil utstyr, slik at man gjør læreprosessen unødvendig vanskelig å seg komme gjennom.

Det er nesten like mange ulike behov og bruksområder som det er brett på markedet i dag. Første trinn for å velge riktig utstyr er å kartlegge ditt nivå og ambisjonsnivå.

har jeg prøvd windsurfing før?
er jeg villig til å bruke noen timer ekstra slik jeg kan kjøpe litt mer avansert utstyr?
vil jeg ha et "hyttebrett" som alle i familien kan bruke ?

Det viktige her er å være ærlig mot seg selv når man vurderer sine egne forutsetninger:

hvilke fysiske forutsetninger har jeg?
hvor mye tid kommer jeg til å sette av til dette?
er jeg tålmodig og langsiktig, eller må jeg ha rask progresjon for å holde på interessen?
er det flere enn meg som kommer til å bruke utstyret jeg har tenkt å kjøpe?
er det viktig at utstyret tåler slag og røff behandling?

Windsurfpakken

En komplett windsurfpakke består av brett og rigg, og har syv hovedkomponenter:

brett
seil
mast
bom
masteforlenger
mastefot
opphalerline

Brettet

Når du kjøper seilbrett i nybegynner/freeride-segmentet bør det alltid følge med minst én finne og tre fotstropper. For brett som er laget med kjøl eller senterfinne, skal dette følge med.

Form og volum har en stor betydning for hvordan brettet oppleves på vannet. Når vi snakker om volum i seilbrett så beskriver dette bæreevnen, altså hvor godt brettet flyter når du står på det. Til å starte med, og særlig i mindre vind, er det viktig å ha tilstrekkelig stort volum. Fordelingen av volumet i brettet er også av betydning, da dette vil påvirker brettets egenskaper på vannet. Vi snakker hovedsaklig om fire designparametre som påvirker egenskapene:

outline
rockerlinje
bunnform
kantform

Outline: - Brettets form sett fra oversiden. Formen og bredden på brettet påvirker stabiliteten og egenskapene. Bredere brett gir mer stabilitet og er enklere å surfe på enn smalere brett. Rundere outline vil gi bedre manøveregenskaper både i plan og ikke-plan. En rettere outline med parallelle kanter har bedre fartsegenskaper.

Et kort brett gjør som regel brettet mer lekent, og gir mer «snappy» egenskaper som gjør triks enklere og man kan få raskere rotasjoner og vendinger enn med et lengre brett. Lengre brett, på sin side, vil plane tidligere og ha bedre kontroll over chop (små, krappe bølger) og gjøre det enklere å seile fort over lengre strekninger enn korte brett, som ofte blir mer teknisk krevende å seile på.

Rockerlinje: Handler om hvor mye rocker eller «bananform» brettet har sett fra siden. En flat rockerlinje har man for å lage raske brett, og jo mer rocker brettet har, desto mer svinger brettet. Brett som man seiler i bølger, har vesentlig mer rocker enn brett for racing. Freeridebrett har en relativt flat rockerlinje, et sted mellom bølgebrett og racingbrett.

Bunnform: er med på å gi brettet forskjellige egenskaper. Ofte har et brett flere parametre, der man foran i brettet har en dobbelkonkav som går over i en helt flat seksjon, enkel V eller dobbelkonkav.

Kantform: den fjerde og siste parameteren som spiller en stor rolle på brettet. Hvor tykke kantene er, og hvilken form de har, påvirker både stabiliteten og manøveregenskapene samt hvor fort brettet kommer opp i plan.

Alle seilbrett-produsenter prøver å optimalisere alle parameterne for å lage det beste brettet innenfor hver kategori. Med så mange parametere blir det derfor svært store forskjeller mellom ulike type brett, og mer avanserte windsurfere sverger da også til ulike typer brett for ulike forhold.

Riggen

1 Seilet

Seilet er en viktig del av riggen, det er seilet som fanger vinden og driver i gang brettet og seileren. Seil finnes i stor variasjon av både kategorier og modeller med forskjellige størrelser. Til å starte med anbefaler vi begynner-, freeride- eller bølgeseil. Disse seilene har et stort bruksområde og passer de fleste.

Det er viktig å bemerke at et freeride seil finnes i mange varianter, og med ulike egenskaper for å tilfredsstille de ulike behovene hos kundene. Ved kjøp av ditt første freeride seil, så kan du bruke som tommelfingerregel at seil opp til 5.0 kvm bør ha minst fire spiler/ingen camber, mens seil fra 5.0 og opp bør ha fem eller seks spiler og ingen camber.

2 Masten

Dagens master er delbare og tilpasses i lengde og stivhet til seilets spesifikasjoner. Master er utviklet for å være så lette som mulig og ha en høy reflekshastighet. Enkelt fortalt: Jo mer karboninnhold det er i masten, desto lettere og raskere blir masten. En lett og rask mast gir et mer effektivt og letthåndterlig seil, der seilet holdes i rett form i større deler av tiden. På en måte kan man si at masten er seilets "motor".

Det finnes i dag to type master. RDM som står for Reduced Diameter Mast og har en innvendig diameter på 32 mm i bunnen, og SDM som står for Standard Diameter Mast, med en innvendig diameter på 48, 5 mm i bunn.

Begge mastene fungerer bra til begynner-, freeride- og bølgeseil.

3 Bommen

Alle bommer er i dag utrustet med et hurtigfestesystem mot masten for rask og sikker tilkobling. De fleste bommer har en variabel bakre del, slik at man kan justere bomlengden til ulike seilstørrelser. Du kan også demontere denne delen helt for montering av trapestau på bommen. Bommene er ofte utrustet med trinser for enkelt å dra uthal på seilet. En clamcleat låser tauet i posisjon etter at uthalet er justert. De kortere bommene kommer som regel med RDM adapter slik at de kan brukes til både RDM- og SDM-master.

4 Opphalerline

Opphalerlinen er et tykt, gripevennlig tau eller bånd som festes i bommens frontstykke, og med en elastisk løkke nederst som holder den fast ved mastefoten. Opphalerlinen brukes, som navnet indikerer, til å dra riggen opp fra vannet.

5 Masteforlenger

Ofte kreves en masteforlenger for at masten skal bli lang nok til seilet. Seilet designes ut fra en mast med en bestemt lengde og stivhet, men ettersom master bare finnes i visse lengder (f.eks. 430 og 460 cm) så trenger man som regel å forlenge masten for å kunne rigge seilet riktig. I seilets spesifikasjoner blir denne totale lengden av mast og masteforlenger ofte omtalt som "Luff", og mastens og forlengerens sammenlagte lengde må minst tilsvare denne. Masteforlengere er som regel alltid justerbare, og lengden man bør stille den på framgår gjerne av spesifikasjonene trykket på seilet, eller på posen som seilet ligger i.

6 Mastefot

Mastefoten er det som kobler brett og rigg sammen, og den har et kardang- eller gummiledd som gjør at riggen kan vinkles i alle retninger. Det er viktig at mastefot og masteforlenger er av samme system, slik de passer sammen. En bra mastefot skal være enkel å sette sammen, og gi en sikker forbindelse med masteforlengeren, slik at den ikke løsner under seilingen.

Det mest brukte systemet i dag kalles Europin.

Hvilket brett skal jeg som nybegynner velge?

Som nevnt helt i begynnelsen, så er det viktig å være ærlig mot seg selv om sine forutsetninger og ambisjonsnivå, og hva du ønsker av brettpakka.

Ønsker du et brett som seiler bra i lite vind, så bør du ha et brett med litt mer lengde, ca. 280 cm og med kjøl, da disse brettene glir bedre i vannet når man ikke er i plan. Disse brettene kan også brukes som SUP-brett ved å fjerne eller felle inn kjølen.

Ønsker du et brett som er enkelt å lære deg å plane med, og å lære deg gode jibber i plan (snu i fart) og alt hva FUN seiling inneholder, så bør du velge litt kortere brett som er ca. 245 – 260 cm lang, bredde 75-85 cm og volum 140-170 liter.

Et nybegynnerbrett skal ha rett lengde, bredde og volum. Det er bedre med for mye volum enn for lite. Slike brett skal også ha kjøl eller en senterfinne for å få mer stabilitet og ha bedre krysseegenskaper i lite vind. Fotstropper bør kunne plasseres i mange ulike posisjoner på brettet, slik at du kan lære deg å bruke disse.

Er du litt mer vågal og ikke har noe i mot at ting er noe vanskeligere starten, og ønsker å kjøpe utstyr som du ikke vokser fra, bør du i stedet velge et stort freeridebrett. Med dette valget vil du bruke noe lengre tid å lære deg det elementære, da det kreves mer av balanseevnen. Men i løpet av 15-25 timer vil du få lønn for strevet, og du har da utstyr du ikke trenger å bytte ut for å fortsette å utvikles som seiler. Store freeridebrett er også de mest effektive og morsomste brettene å seile på i lettere vind, og er ofte en god investering for framtiden.

Vi har valgt å dele inn vår anbefaling i to grupper for nybegynnere:

Gruppe 1: For ukomplisert seiling
Den første gruppen er for de som ønsker å ha utstyr som er 100% ukomplisert. Hvor du fra første stund finner balansen og kan konsentrere deg fullt og helt om seileteknikken. Slike brett er ypperlige å lære seg grunnleggende jibb, slag, strandstart, vannstart, planing og bruk av trapes. Disse brettene er også ypperlige familie-/hyttebrett.

(Det kan også nevnes at disse brettene er relativt enkelt å selge på bruktmarkedet hvis man skulle føle at man har vokst fra brettet.)

Anbefalt størrelse på brett og seil, gruppe 1:

Din vekt	Volum	Startseil	Frerideseil
- 65 kg	140 - 160 liter	3,0 - 5,5	-5,3
55 - 90 kg	155 - 180 liter	4,0 - 6,6	5,5 - 6,5
80 +	170 - 200 liter	6,5 -	5,5 - 7,5

Gruppe to: For ambisiøs seiling
I den andre gruppen finner vi den mer ambisiøse, som kjøper brett til seg selv og som er fast bestemt på å bli en brettseiler, og her anbefaler vi at man hopper over nybegynnerutstyret og i stedet går rett på et stort freeride-brett som f.eks. Goya Volar. Dette utstyret koster mer i innkjøp og vil være vanskeligere å lære seg på, slik at det kan ta litt ekstra tid å finne balansen. Det du får igjen for dette er utstyr som er vesentlig mer sportslig og morsommere å seile med enn hva et typisk nybegynnerutstyr ville vært.

Tenker du å kjøpe brett i denne kategorien anbefaler vi at du tar kontakt for veiledning om dette er riktig for deg!

Hvilken seilstørrelse skal jeg velge?

Det er viktig å velge seilstørrelse slik at seilet gir tilstrekkelig kraft i de vindforholdene man skal bruke det i, samtidig som det ikke bør være større (og dermed tyngre) enn nødvendig. Det kan også være lurt å allerede nå planlegge for at man kan få behov for å kjøpe et mindre eller større seil senere, slik at disse vil passe sammen. Kjøper man smart trenger man ikke lenger så mange seil for å kunne plane fra 5 til 20 m/s. En hovedregel er at man kan ha lengre avstand mellom de store seilene enn de små, ettersom vindens kraft øker med kvadratet av hastigheten (eksempel: vind med 10 m/s er fire ganger så sterk som 5 m/s).

Nybegynnerseil er laget slik at de fanger vinden mer enn freeride-seil, slik at en 5.5 m2 kan ha like mye kraft som et freeride-seil på 6.5 m2. Samtidig har et godt freeride-seil på 6.5 mer stabilitet i høyere vindstyrker enn et nybegynner seil på 5.5 m2. Grunnen til dette er at nybegynnerseil er designet for å fange vinden uten nødvendigvis å få brettet til å plane, mens et freeride-seil er designet for å plane med.

Skal du ha seil til barn/ungdom fra 4-12 år er det viktig å ha lite og lett nok utstyr, og vi anbefaler barnerigger slik at de opplever mestring fra første stund. For stort og tungt seil kan ta fra noen og enhver pågangsmotet...

I tabellen under vises generelle anbefalinger til hvilken seilestørrelse man bør velge.

Din vekt	Alder	Barnerigg	Nybegynnerrigg	Freeriderigg
10 - 20 kg	3 - 6 år	1,0 - 2,5 m2
20 - 30 kg	5 - 9 år	2,0 - 3,5 m2
30 - 40 kg	7 - 11 år	3,0 - 4,5 m2	- 4,0 m2
40 - 55 kg	9+ år	3,5+ m2	3,0 - 4,5 m2	3,0 - 5,5 m2
50 - 65 kg	11+ år		4,0 - 5,0 m2	4,5 - 6,0 m2
60 - 80 kg			5,0 - 6,0 m2	5,5 - 6,5 m2
75+ kg			5,5 - 6,5 m2	6,0 - 7,5 m2

Våre anbefalinger til kjøp av rigg har vi igjen delt inn i to grupper. Den første gruppen, som ønsker et 100% ukomplisert rigg som passer perfekt for hele familien, bør velge et nybegynnerseil/-rigg da denne riggen fanger vinden bedre og har mer kraft i lite vind.

For de som ønsker en «high performance» rigg så anbefaler vi å legge mer penger i riggen, noe som gjør den lettere, mer stabil, raskere og morsommere å surfe med når vinden er sterk nok til at man planer.

Det går fint for en nybegynner å starte med seil fra kategoriene nybegynner, freeride, wave og freestyle. Alle seilene er lette å håndtere, og dermed gode å lære å surfe med.

Windsurfbrett:

Det finnes en mengde ulike kategorier av windsurfing brett på markedet. De er laget for å fungere så bra som mulig i bestemte forhold. For deg som er ny i sporten er det først og fremst nybegynner- eller freeride-brett som er aktuelle for deg. Men som en ren orientering går vi gjennom de ulike kategoriene:

Start-/nybegynnerbrett:

Et nybegynnerbrett er laget slik at du skal slippe å bruke mye tid på å trene balanse, og slik at du fra første stund kan konsentrere deg om å lære deg selve seilingen. Et moderne nybegynnerbrett er det sikreste valget om du vil lære deg brettseiling på en rask og effektiv måte.

Et kurs, der du bruker et stort og moderne windsurfingbrett, anbefales slik at du kan arbeide med riktig teknikk fra første stund.

Når man omtaler størrelser på brett i våre dager, snakker man som regel om volum. Nybegynnerbrett har som regel volum mellom 145 og 200 liter. Lettere personer kan velge brett ned mot 145 liter, mens tyngre bør gå opp til 180 liter. Men det er også viktig å ta hensyn til bredden, og vi anbefaler ingen «voksne» å kjøpe smalere brett enn 75 cm. Bredde er med å gi stabilitet og tidlig planing.

Det er bedre å velge for stort brett enn for lite, da brett uten tilstrekkelig med volum ofte blir vanskelig og frustrerende å seile på.

Start- og nybegynnerbrett skal ha enten en kjøl som man kan felles helt inn i brettet, eller en senterfinne. Kjøl og senterfinne gjør litt av den samme jobben med å gi stabilitet og gjør det enkelt å krysse mot vinden.

De fleste nybegynnerbrett har et dekk kledd med mykt EVA-materiale som kan minne om et liggeunderlag. Dette gjør at brettet er behagelig å stå på, man slipper å få skrubbsår, og det beskytter også våtdrakten mot slitasje.

Freeridebrett:

Freeridebrett er laget for å være brett som passer til flest mulig seilere, og med et størst mulig bruksområde. En shaper, altså den som lager/former brettene, sier at freeride brett er de vanskeligste brettene å lage, da disse brettene skal være bra på alt. De skal gå fort, være lette å kontrollere, enkle å manøvrere, ha gode kryss egenskaper, ja, de skal rett og slett gjøre ALT på en utmerket måte!

Trenden for freeride brett har vært å gjøre de bredere, kortere og tynnere. Dette gir dem bra stabilitet, gode plane egenskaper og en sportslig følelse.

Har du fått tak på brettseilingen vil et moderne freeride brett føles vesentlig mye sportsligere en nybegynner brett da de fleste er laget i lettere materialer som også er stivere som gir mer respons. De har som regel også rundere kanter som gjør at brettet svinger bedre en nybegynner brett.

Slalom og racing:
De er laget med ett formål for øye, og det er å gå fort, enten i konkurranser eller når du jakter din nye personlige rekord på GPS. Kontra et freeride-brett går de litt mer på «skinner» og er mer tekniske å seile på enn freeride brett (dette er ikke for deg som er ny i sporten!).

Freestylebrett:

Freestylebrett kan enklest sammenligne med skateboard på vannet! Freestyle i dag handler bare om å gjøre triks, og disse brettene er i dag shapet slik at de kan gjøre rotasjonstriks på flattvann og de kan seiles både framlengs og baklengs! Brettenes form gjør at vi dag ser helt syke triks, som vi bare for noen få år siden trodde var helt umulig.

Bølgebrett:
Brett som er designet for å seile i bølger. Disse brettene er formet slik at de skal kunne svinge så bra som mulig på bølgene, samtidig som de er svært gode å hoppe med. Det finnes en stor variasjon med bølgebrett for ulike forhold, og kommer med både 1, 2,3 og 4 finner.

Bølgebrett brukes vanligvis når det blåser mye. Volum på bølgebrett ligger for det meste mellom 70 og 110 liter. Størrelsen på brettet velges som regel ut fra seilerens vekt, ferdigheter og vindstyrke. Men det har vært stor utvikling den senere tid, og man seiler i dag som regel med større brett enn hva man gjorde tidligere.

Freestyle Wave / Cross / Freewave brett:
Denne typen brett har mange navn, men det som gjenspeiler denne kategorien, er at brettene er laget som freeride-brett, men beregnet på hardere vind. På mange måter oppfører de seg som et bølgebrett, men da med mer «power» slik at de er raskere, planer tidligere og aksellererer fortere. Disse brettene anbefales på det sterkeste av oss i Surf1 for de som vil ha et brett for hardere vinder.

Foilbrett:
For tiden den største hiten innen brettseiling og vannsport generelt. Det er kanskje også det beste som har skjedd sporten på flere tiår, da foil gir oss helt nye muligheter i lite vind og små bølgeforhold. Med foil har man mulighet til å plane helt ned i 5-6 knop - det vil med andre ord si at vi mer eller mindre alltid kan surfe. I løpet av kort tid har vi sett at mange som kun tidligere surfet i mye vind nå er ute i mindre vind, og vi ser mange komme til (eller tilbake til) sporten pga. av foil.

Det som kjennetegner foil brett er at de er vesentlig kortere og er brede helt bak i hekken for å kunne få bedre balanse mellom rigg, brett og foil. De fleste påkostede freeride-brett kommer i dag med mulighet for feste av foil.

Denne guiden er ment som en generell veiledning. Vi anbefaler alltid at den som skal kjøpe brett for første gang tar kontakt med oss i Surf1 for å få utstyr som passer best til akkurat dine behov!